Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig ved advokat Marte Randen von Hirsch har bistått en ambulansefagarbeider som ble skadet da han var på jobb. Han ble påført skade i skulder og overarm da han rykket ut til en pasient og skulle frakte vedkommende til sykehuset.
Ambulansefagarbeideren krevde skaden godkjent som yrkesskade av NAV, samt av yrkesskadeforsikringsselskapet. NAV avslo slik godkjennelse i to instanser. Skadelidte tok kontakt med Simonsen Vogt Wiig og fikk bistand av advokat Randen von Hirsch med å anke avslaget fra NAV til Trygderetten.
- Vi vant frem med anken. NAV Klageinstans omgjorde sitt opprinnelige vedtak, slik at ambulansefagarbeideren likevel fikk godkjent skaden som yrkesskade. Dette utløser flere rettigheter for skadelidte, og vi er selvfølgelig meget tilfreds med resultatet, sier advokat Randen von Hirsch.
Dette var sakens faktum:
Nødetaten fikk melding om at en syk pasient måtte tilses i sitt hjem. Ambulansefagarbeideren og hans kollega rykket ut til aktuelle bolig. Pasienten viste seg å være kritisk syk og livløs, og han måtte fraktes til sykehus umiddelbart. Pasienten veide mer enn 150 kg. Han måtte i hui og hast evakueres ut av soverommet i boligen. Gangen fra soverommet til utgangsdøren var meget smal og svingete, slik at det ikke var mulig å legge pasienten på båre. Ambulansemedarbeideren ble skadet i skulderen og overarmen da han trakk/løftet/dro pasienten ut av soverommet og ut av boligen.
Saken reiste to rettslige problemstillinger:
1) Var arbeidstaker utsatt for en arbeidsulykke?
For det første var det spørsmål om ambulansefagarbeideren hadde vært utsatt for en "arbeidsulykke" slik folketrygdlovens bestemmelser om yrkesskade krever.
På vegne av skadelidte fikk vi medhold i at det såkalte avdempede arbeidsulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 annet ledd annet punktum var oppfylt: Ambulansefagarbeideren hadde ved en konkret og tidsbegrenset hendelse vært utsatt for en påkjenning/belastning som er usedvanlig ifht. det som er normalt i dette arbeidet.
I tråd med vår anførsel la klageinstansen vekt på at ambulansemedarbeideren ved aktuelle jobboppdrag jobbet under vanskelige forhold. Pasienten var meget tung og kritisk syk. Ambulansefagarbeideren var avskåret fra å benytte hjelpemidler under evakueringen og han handlet under sterkt tidspress. Det ville oppstå fare for pasientens liv hvis han ikke ble fraktet ut av sitt hjem og til sykehuset. Da skadelidte dro/løftet pasienten ble han utsatt for en påkjenning som lå utenfor arbeidets alminnelige ramme.
2) Var det årsakssammenheng mellom hendelsen og skaden?
Vi vant frem med vår anførsel om at ambulansefagarbeiderens skade i skulder og overarm var påført ved aktuelle løft av pasienten. NAV mente opprinnelig at det ikke forelå årsakssammenheng fordi det ikke var dokumentert akutte plager i skulder/overarm, dvs. at det ikke var skrevet om plagene i noen journal de første 2-3 døgnene etter aktuelle hendelse. Ambulansemedarbeideren oppsøkte leger ved det samme sykehuset han selv jobbet ved med sine plager. Legene gav ham råd om smertestillende, og iverksatte videre undersøkelser. Disse konsultasjonene var mellom kolleger, av mer uformell art og ble derfor ikke nedtegnet i noen journal. Konsultasjonene ble i ettertid bekreftet av leger på sykehuset.
- Advokat Marte Randen von Hirsch fremhever det spesielle forholdet som gjelder for ansatte ved sykehus: Det er vanlig at helsepersonell som skader seg på jobb oppsøker kollegaer ved samme sykehus, blir undersøkt og får medisinsk veiledning uten at dette journalføres.
- Hverken NAV eller forsikringsselskapene kan i slike saker være for rigide når det gjelder kravet om journalførte plager i den akutte fasen etter en ulykkeshendelse.
Ta kontakt med oss hvis du har fått avslag fra NAV på godkjennelse av skade som yrkesskade eller sykdom som yrkessykdom.
