I norsk erstatningsrett er hovedregelen at erstatning for fremtidig tap skal beregnes, og utbetales som et engangsbeløp ved det endelige erstatningsoppgjøret.
Den som er skadet og får utbetalt erstatning for fremtidig tap, vil ved engangsutbetalingen disponere erstatningen for fremtidige tap tidligere enn det tidspunktet tapet reelt sett oppstår.
Ettersom erstatningsbeløpet forutsettes plassert rentebærende, vil et beløp mottatt i dag være mer verdt enn samme beløp mottatt på et fremtidig tidspunkt.
For å komme frem til riktig erstatning må de fremtidige årlige tapene omregnes til nåverdi ved at det gjøres fradrag for forventet avkastning. Dette kalles kapitalisering.
Kapitaliseringsrenten påvirker størrelsen av engangsbeløpet som utbetales for fremtidige tap. Desto lavere kapitaliseringsrenten er, desto høyere vil det utbetalte engangsbeløpet være.
Kapitaliseringsrenten er nå på 4%.
Justis-og beredskapsdepartementet har sendt på høring en ny forskrift om kapitaliseringsrente ved utmåling av personskadeerstatning. Kapitaliseringsrenten er foreslått endret til 2,5 %, og erstatningsoppgjørene for det fremtidige tapet vil føre til en vesentlig høyere erstatning til de skadelidte.
Den skadelidte har rett til full erstatning, og skal ikke komme dårligere ut med skaden enn om den ikke hadde inntruffet. I og med at den gjeldende kapitaliseringsrenten over en lang periode har vært for høy, har den skadelidte ikke fått full erstatning for fremtidig tap. Den foreslåtte endringen i kapitaliseringsrenten vil medføre et riktigere oppgjør for det fremtidige tapet.