Dersom du har blitt utsatt for kreftfremkallende stoffer i arbeid, og dette medfører sykdom, kan du ha krav på yrkesskadeerstatning for yrkessykdom.
Risikostoffer og yrkessykdom
Eksempler på stoffer som gir risiko for kreft er asbest, benzen, nikkelforbindelser, trestøv, kreasot, kulltjære, sveiserøyk og enkelte løsemidler. Påvirkninger for slike stoffer som en arbeidstaker har blitt utsatt for på arbeidsplassen, kan gi krav på erstatning for yrkessykdom fra arbeidsgiver yrkesskadeforsikringsselskap.
Yrkessykdommer og retten til erstatning
Definisjon av yrkessykdom
En yrkessykdom er en sykdom som oppstår som følge av skadelig påvirkning på arbeidsplassen. Mange yrkessykdommer likestilles med yrkesskader og gir dermed rett til erstatning, jf. folketrygdloven § 13-4. Lister over sykdommer som godkjennes som yrkesskade fremgår av forskrift om sykdommer og forgiftninger m.v. som skal likestilles med yrkesskade § 2 og forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade § 1.
Årsakssammenheng og yrkessykdom
Sykdom som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer som asbest og benzen vil være en yrkessykdom som likestilles med yrkesskade. Sykdommen skal godkjennes som en yrkesskade dersom det foreligger årsakssammenheng mellom den skadelige påvirkningen på arbeidsplassen, og sykdommen. Det vil si at det må være arbeidet som er årsak til sykdommen, og ikke påvirkninger av stoffer som man har utsatt seg for på fritiden.
Kreftfremkallende stoffer og risiko
Asbest og risiko
Det er asbest og benzen som er de vanligste kreftfremkallende stoffene som arbeidstakere blir utsatt for i arbeidet. Asbest er et materiale med fiberstruktur som har blitt brukt i mange ulike bygningsmaterialer. Bruk av materialer som inneholder asbest ble forbudt i 1985, men det er fortsatt asbest i mange bygninger og installasjoner, spesielt i bygg fra perioden 1920 til 1985.
Abestmaterialer utgjør ingen fare så lenge asbesten ikke frigjøres, men når en bygning skal rehabiliteres, pusses opp eller rives, kan asbestfibre frigjøres og utgjøre en kreftrisiko.
Risiko for eksponerte yrkesgrupper og konsekvenser
Yrker hvor det tidligere var vanlig med eksponering for asbest, er bygg- og anleggsarbeidere, murere, rørleggere, bilmekanikere, maskinister og isolatører.
Eksponering for asbest kan føre til lungekreft og mesoteliom (brysthinne-lungekreft). Selv en begrenset eksponering for asbest kan være årsak til sykdommen. Det går som regel lang tid fra man ble utsatt for asbest til kreftsykdom utvikles. Det er derfor viktig å huske på å melde saken til NAV og til arbeidsgivers forsikringsselskap dersom det kan være sammenheng mellom kreftsykdommen og eksponeringen i arbeid.
Benzen og risiko
Eksponering for Benzen utgjør en risiko for kreft i blod, lymfe og benmarg, brysthinnekreft, blærekreft, spiserørskreft, føflekkreft og annen hudkreft, samt lungekreft. Benzen er et løsemiddel som finnes naturlig i råolje, bensin, petroleumsprodukter og i sigarettrøyk. Benzen er klassifisert som sikkert kreftfremkallende av WHO. Benzen brukes på flere områder og i forskjellige produkter, og er derfor en risikofaktor for mange arbeidstakergrupper. Ansatte i oljeindustrien er særlig utsatt, og det har vært en økning i denne type saker. Benzen brukes også av bilmekanikere, fabrikkarbeidere, snekkere, malere, og blant dem som jobber med lim, kjemikalier, gummi og sko/lær. Eksponering skjer hovedsakelig ved å puste inn luft som inneholder benzen.
Erstatning og rettigheter ved yrkessykdom
Yrkesskadeforsikring og ansvar
Ved kreftsykdom forårsaket av asbest og benzen, ligger den aktuelle eksponeringen gjerne langt tilbake i tid. Selv om det er flere tiår siden man var utsatt for eksponering av de kreftfremkallende stoffene, godkjennes kreftsykdommen som yrkessykdom dersom det er den skadelige eksponeringen som er årsak til sykdommen.
Det er yrkesskadeforsikringsselskapet som har forsikringsdekningen på tidspunktet hvor man ble klar over sykdommen som er ansvarlig. Dette konstateringstidspunktet anses å være tidspunktet for første legebesøk for de plager som senere viser seg å være knyttet til yrkessykdommen. Yrkessykdommen må meldes til NAV og til arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Fristen for å melde saken til NAV er et år fra du ble kjent med årsaken til yrkessykdommen.
Dersom man får godkjent yrkessykdom av NAV, kan dette utløse rett til menerstatning, og til gunstigere beregning av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. NAV dekker også egenandelene til behandling og til medisiner. Fra yrkesskadeforsikringsselskapet kan man ved yrkessykdom ha krav på erstatning for menerstatning, inntektstap, påført hjemmearbeidstap og for utgifter.
Behov for juridisk bistand?
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktet samtale dersom du har blitt påført en yrkessykdom etter eksponering for kreftfremkallende stoffer. Vi gjør en gratis vurdering av din sak, og ønsker å hjelpe deg med forsikringssaken.