Flere erstatningsordninger kan gi vernepliktige i førstegangstjenesten rett til erstatning dersom de skader seg. De ulike ordningene fremgår av forsvarsloven, folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. I tillegg er det gitt utfyllende regler om erstatning i forskrift om verneplikt og heimevernstjeneste (vernepliktsforskriften).
Engangserstatning etter forsvarsloven § 33
Forsvarsloven § 33 gir vernepliktige krav på engangserstatning dersom de påføres skader eller sykdommer under tjenesten som medfører medisinsk invaliditet.
Engangserstatningsordningen gjelder hele døgnet, fra man møter til tjeneste til man dimitterer, men har visse begrensinger når det gjelder kravet til graden av varig medisinsk invaliditet og erstatningsstørrelsen.
Erstatning ytes fra 2 % medisinsk invaliditet ved sykdom som har oppstått under tjenesten og har sammenheng med tjenesten, og ved skade som er påført under tjenesten, jf. § 33 andre ledd.
Ved sykdom som har oppstått under tjenestetiden, men som ikke har sammenheng med tjenesten, gis erstatning fra 15 % medisinsk invaliditet. Det samme gjelder ved skader som er påført i fritiden og under permisjon, jf. § 33 tredje ledd.
Erstatning etter forsvarsloven § 33, er oppad begrenset til 15 G for skader påført i tjeneste, mens erstatningen er begrenset til 7,5 G for skader påført utenfor tjeneste, det følger av vernepliktsforskriften § 79. Bestemmelsen kommer i tillegg til yrkesskadeforsikringsloven som også dekker vernepliktige i tjeneste.
Den gir også erstatning selv om skade ikke har sammenheng med tjenesten, typisk på fritiden eller under permisjon. Hvis avdøde ikke hadde forsørgeransvar, vil også foreldre til avdøde ha krav på erstatning. Statens pensjonskasse (SPK) behandler kravet i førsteinstans. Klage over vedtaket til Statens pensjonskassa behandles av Forsvarsdepartementet.
Yrkesskadedekning etter folketrygdloven
Folketrygdloven gir bestemmelser om hvilke ytelser arbeidstakere og andre har krav på fra NAV. Folketrygdloven kapittel 13 har regler om yrkesskadedekning for dem som har skadet seg i arbeid. Disse reglene gir særfordeler utover folketrygdens ordinære stønadssystem. Vernepliktige er yrkesskadedekket i medhold av folketrygdloven § 13-8 første ledd bokstav a.
For å kunne fremsette krav om yrkesskadedekning etter folketrygdloven, er hovedregelen at det må foreligge en «yrkesskade». En yrkesskade er definert som en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, jf. folketrygdloven § 13-3 første ledd. «Arbeidsulykke» defineres i folketrygdloven § 13-3 andre ledd som en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.
For visse grupper er det gjort unntak fra kravene til yrkesskade i folketrygdloven § 13-3, noe som gir en utvidet yrkesskadedekning. Dette gjelder blant annet vernepliktige. Folketrygdloven § 13-8 andre ledd gir vernepliktige krav på yrkesskadedekning for enhver skade eller sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert. Også skader som påføres under fritiden eller under permisjon, er dekket under denne bestemmelsen i folketrygdloven.
Særfordelene man oppnår ved godkjent yrkesskade etter folketrygdloven, fremgår av folketrygdloven § 13-2. Krav på yrkesskadedekning etter folketrygdloven behandles av NAV
Erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven
Reglene om yrkesskadeforsikring finner vi i yrkesskadeforsikringsloven. Loven gjelder ved personskade påført arbeidstakere hos arbeidsgivere i riket, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 1. Vernepliktige inne til førstegangstjeneste er omfattet av arbeidstakerbegrepet i loven.
Yrkesskadeforsikringen dekker kun skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Skaden eller sykdommen må enten være forårsaket av en arbeidsulykke slik denne defineres i folketrygdloven § 13-3, være likestilt med yrkesskade i medhold av folketrygdloven § 13-4, (dvs. yrkessykdom), eller skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.
Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.
Psykiske belastninger som skyldes traumer/ulykker er omfattet av yrkesskadeforsikringsloven.
Andre skader enn dette gir ikke krav på yrkesskadeforsikring. Det innebærer at skader som oppstår ved deltakelse på frivillige fritidsaktiviteter som er tilrettelagt av arbeidsgiver, men som ikke er relevante for jobben og ikke har et faglig tilsnitt eller program, ikke dekkes av yrkesskadeforsikringen.
Hvis man er påført en skade som faller inn under yrkesskadeforsikringen, så kan skadelidte kreve dekket lidt tap, tap i fremtidig erverv, merutgifter som ikke dekker over folketrygden, samt eventuell menerstatning. Krav i henhold til yrkesskadeforsikringsloven behandles av Statens pensjonskasse (SPK).
Forsvarsloven § 33 a – utvidet rett til erstatning for vernepliktige inne til førstegangstjeneste
I enkeltsaker har man stadig sett at vernepliktige inne til førstegangstjeneste, som har skadet seg i løpet av tjenestetiden, har fått avslag på krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Dette har vært tilfellet for skader påført på fritiden, typisk på velferdsarrangementer i regi av Forsvaret, da disse ikke regnes for å ha skjedd «i arbeid» og dermed faller utenfor lovens dekningsområde.
I en rekke tilfeller vil også skadehendelser faller utenfor det som i lovens forstand regnes som en arbeidsulykke.
På bakgrunn av dette, og for å gi vernepliktige inne til førstegangstjeneste et bedre erstatningsrettslig vern, så ble det fra 1.juli 2022 innført en ny bestemmelse i forsvarsloven § 33 a det vernepliktige inne til førstegangstjeneste kan kreve erstatning fra Forsvaret for skader de blir påført under tjenesten, dersom skaden har sammenheng med tjenesten og ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven. Denne bestemmelsen har med andre ord en større rekkevidde enn det som omfattes av lov om yrkesskadeforsikring. Det kreves ikke at skaden må skyldes en arbeidsulykke, og at den må ha skjedd i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden. Det er tilstrekkelig at skaden er påført under tjenesten.
En skade anses som påført under tjenesten når den har oppstått under
- a) aktiviteter innenfor forlegning, leirområde og tilsvarende
- b) tjenestereiser
- c) reiser i forbindelse med velferdspermisjon klasse A, frie permisjonsreiser og innkallings- og dimisjonsreiser
- d) frivillige kurs, opplæring og aktiviteter som arrangeres eller betales av Forsvaret.
Erstatning etter forsvarsloven § 33 a skal utmåles som om skaden var en yrkesskade, dvs. etter de samme utmålingsregler som etter yrkesskadeforsikringsloven. Det innebærer at skadelidte kan kreve dekket lidt tap, tap i fremtidig erverv, merutgifter som ikke dekker over folketrygden, samt eventuell menerstatning.
Krav i medhold av forsvarslovens § 33 a behandles av Statens pensjonskasse (SPK).