Til hovedinnhold mobile facebook envelope-open phone mail

Dersom man er ansatt i stat eller kommune har man særskilte rettigheter hvis man blir skadet på jobb eller er påført en yrkessykdom.

Hvis den som er skadet arbeider innenfor det offentlige i kommune, fylkeskommune eller i staten, er man dekket av tariffavtaler i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeforsikringsloven.

En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening, om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalen gir også arbeidstaker en særskilt dekning i tillegg til yrkesskadeforsikringsdekningen.

Ved et yrkesskadeforsikringsoppgjør skal det alltid skje en samordning mellom Hovedtariffavtalene og yrkesskadeforsikringen, og man har dermed ikke krav på dobbel dekning. Det regelsettet som gir høyest erstatningsutbetaling for skadelidte skal benyttes.

For kommunalt ansatte, hvor tariffdekningen reguleres etter Hovedtariffavtalen for kommune, er utbetalingen av erstatning bundet av NAVs vedtak. Det vil si at dersom NAV innvilger menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel, så vil dette automatisk gi rett på utbetaling under HTA-dekningen.

For ansatte i Oslo kommune gjelder en egen tariffavtale. Denne tariffavtalen gir også automatisk rett på erstatning dersom NAV innvilger menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel.

Etter Hovedavtalen i Spekter kan forsikringsselskapet kun overprøve trygdens vedtak dersom dette fremstår som "åpenbart uriktig og forsikringsselskapet vil hevde at vedtaket er ugyldig".

For statsansatte gjelder reglene for Hovedtariffavtalen Stat. I motsetning til reglene i den kommunale tariffavtalen, er ikke NAVs vedtak om menerstatning og uføretrygd med yrkesskadefordeler bindende for forsikringsselskapet. Vedtakene blir ansett for å være rådgivende. Det er dermed altså opp til staten selv å avgjøre hvorvidt vilkårene for utbetaling under forsikringen er oppfylt. Staten er selvassurandør, og oppgjørene under HTA stat foretas av Statens Pensjonskasse.

Hva som kan kreves dekket etter hovedtariffavtalene
Inntektstap, menerstatning og utgifter erstattes under Hovedtariffavtalen i staten, mens utgifter i utgangspunktet ikke erstattes under hovedtariffavtalen for kommunene.

For ansatte i Oslo kommune dekkes imidlertid også utgifter, i tillegg til menerstatning og erstatning for inntektstap. Det samme gjelder for Spekteravtalen.

Erstatning under Hovedtariffavtalene påvirkes ikke av skadelidtes alder slik som etter yrkesskadeforsikringslovens regler. Under yrkesskadeforsikringsreglene reduseres enkelte erstatningsposter jo eldre man blir over 46 år, og økes jo yngre man er under 45 år.

Inntektstapet dekkes med inntil 15 G ved 100 prosent uførhet (G er folketrygdens grunnbeløp, som fra 1. mai 2019 er kr. 99 858. Menerstatningen er begrenset til maksimum 3 G.

Under Hovedtariffavtalene utbetales dødsfallserstatning på 15 G.

Hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig for å utbetale erstatningen
Dersom man er utsatt for en yrkesskade er det forsikringsselskapet som har yrkesskadeforsikringsdekningen på skadetidspunktet som er ansvarlig for utbetalingen av erstatningen etter hovedtariffavtalen.

Dersom man er påført en yrkessykdom foreligger det ikke et særskilt skadetidspunkt. I yrkessykdomssakene er det konstateringstidspunktet for yrkessykdommen som utløser forsikringstilfellet.

Etter Hovedtariffavtalen i staten er spørsmålet om konstateringstidspunktet løst direkte i avtalen. Konstateringstidspunktet som gjelder er første gang skadelidte søkte lege for den aktuelle lidelsen. Det vil si at det er det forsikringsselskapet som har forsikringsdekningen på tidspunktet for første gang man oppsøkte lege for yrkessykdommen, som er ansvarlig for utbetalingen av erstatningen etter Hovedtariffavtalen.

Hovedtariffavtalen i kommunen har ingen bestemmelse som direkte regulerer spørsmålet om hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig. Det er vanlig at forsikringstaker/arbeidsgiver skifter forsikringsselskap, og der er dermed ofte flere forsikringsselskap som har dekningen for ulike perioder. Det er en ikke uvanlig problemstilling at forsikringsselskapene mener at yrkessykdommen ikke har oppstått i deres dekningsperiode, og henviser til et annet forsikringsselskap. Saken kan da stanse opp, og det kan være ressurskrevende å finne ut hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig for utbetalingen av erstatningen.

Etter Hovedtariffavtalen i kommunen har spørsmålet om konstateringstidspunkt lenge vært uavklart.

Spørsmålet er nå avgjort i dom fra Bergen tingrett av 12.12.2019. Problemstillingen i saken var hvilket forsikringsselskap som var ansvarlig for å utbetale erstatningen etter hovedtariffavtalen for kommunalt ansatte.

Det forelå i saken et trygdevedtak som ga rett til yrkesskadeerstatning etter Hovedtariffavtalen. Det var dermed på det rene at den skadelidte hadde krav på erstatningsutbetaling etter Hovedtariffavtalen. Skadelidtes arbeidsgiver hadde hyppig skiftet forsikringsselskap, og det var tre forsikringsselskap som kunne være ansvarlig for utbetalingen.

Retten kom til at det forsikringsselskapet som hadde forsikringsdekningen på det tidspunktet som yrkessykdommen var fastslått som en kjensgjerning, var ansvarlig for utbetalingen. At noe er fastslått som en kjensgjerning vil si at noe er fastslått på grunnlag av bevis. Det må foreligge bevis som gir grunnlag for at det foreligger en skade eller sykdom. Et typisk bevis vil være symptomer eller opplysninger gitt av helsepersonell. Det må være rimelig klart at sykdom er påvist, og dette tilser at skadelidte må være noenlunde sikker på at han eller hun er rammet av en yrkessykdom. Mistanken må kunne begrunnes av konstaterbare forhold/kunnskap. Det er altså ikke tilstrekkelig at skadelidte vet at noe er galt, og at hun eller han har visse plager og symptomer over tid.

I den aktuelle dommen fra Bergen tingrett ble det lagt til grunn at det gjeldende tidspunktet for når det forelå en kjensgjerning (konstateringstidspunktet) var tidspunktet for når det forelå en spesialisterklæring hvor det ble konkludert med at skadelidte hadde en yrkessykdom. Det var dermed forsikringsselskapet som hadde yrkesskadeforsikringsdekningen på tidspunktet det forelå en spesialisterklæring som var ansvarlig for erstatningsutbetalingen etter Hovedtariffavtalen.

Dommen er rettskraftig. Dommen er akseptert av de fleste forsikringsselskapene som gjeldende rett for spørsmålet om hvilket konstateringstidspunkt som gjelder for utbetaling av erstatning etter den kommunale Hovedtariffavtalen.

Har du spørsmål om erstatning etter yrkesskade eller yrkessykdom?

Har du vært utsatt for en yrkesskade eller yrkessykdom og vurderer å søke erstatning? Våre erfarne personskadeadvokater er her for å veilede deg gjennom prosessen. Vi tilbyr en gratis vurdering av din sak og en uforpliktet samtale, slik at du kan få klarhet i dine juridiske alternativer. Kontakt oss i dag!