Til hovedinnhold mobile facebook envelope-open phone mail

Dersom man er ansatt i stat eller kommune har man særskilte rettigheter hvis man blir skadet på jobb eller er påført en yrkessykdom.

Hvis den som er skadet arbeider innenfor det offentlige i kommune, fylkeskommune eller i staten, er man dekket av tariffavtaler i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeforsikringsloven.

En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening, om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalen gir også arbeidstaker en særskilt dekning i tillegg til yrkesskadeforsikringsdekningen.

Ved et yrkesskadeforsikringsoppgjør skal det alltid skje en samordning mellom Hovedtariffavtalene og yrkesskadeforsikringen, og man har dermed ikke krav på dobbel dekning. Det regelsettet som gir høyest erstatningsutbetaling for skadelidte skal benyttes.

For kommunalt ansatte, hvor tariffdekningen reguleres etter Hovedtariffavtalen for kommunene (HTA), er utbetalingen av erstatning bundet av NAVs vedtak. Det vil si at dersom NAV innvilger menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel, så vil dette automatisk gi rett på utbetaling fra forsikringsselskapet under HTA-dekningen.

I vedtaket fra NAV om uføretrygd, skal det tas stilling til om uførheten er forårsaket av en yrkesskade eller yrkessykdom. Dersom uførheten er forårsaket av en yrkesskade eller yrkessykdom skal det gis yrkesskadefordeler i vedtaket. Dette kan gi en høyere utbetaling av uføretrygden.

Ved vedtak fra NAV om 100 % yrkesskadefordeler ved 100 % uførhet vil erstatningen etter Hovedtariffavtalen utgjøre 15 G. Dersom yrkesskadefordelene er mindre enn 100 % vil forsikringsutbetalingen også bli lavere.

I og med at NAVs vedtak om yrkesskadefordeler er avgjørende for forsikringsutbetalingen etter Hovedtariffavtalen, er det viktig å følge opp NAVs vedtak med en klage dersom man er uenig i fastsettelsen av yrkesskadefordelene.

I en sak hvor det var uenighet om NAVs fastsettelse av yrkesskadefordelene, ble saken anket til Trygderetten. NAV hadde i saken konkludert med at 70 % av uførheten skyldtes en yrkesskade. På vegne av skadelidte ble det gjort gjeldende at hele uførheten var forårsaket av yrkesskaden.  I den konkrete saken ville ikke en høyere fastsettelse av yrkesskadefordelene ha betydning for størrelsen på uføretrygden. Fastsettelsen av yrkesskadefordelene ville derimot ha betydning for erstatningsutbetalingen etter Hovedtariffavtalen.

Trygderetten konkluderte med at det ikke forelå rettslig interesse i å påklage vedtaket om yrkesskadefordeler da utfallet i saken ikke ville få betydning for uføretrygden eller andre NAV ytelser.  Spørsmålet om det var grunnlag for en høyere fastsettelse av yrkesskadefordelene ble dermed ikke behandlet av Trygderetten, og saken ble avvist.

Det ble tatt ut stevning til lagmannsretten. Staten erkjente at skadelidte hadde en rettslig interesse i å få yrkesskadefordelene vurdert. Dette på bakgrunn av at fastsettelsen av yrkesskadefordelene vil ha avgjørende betydning for forsikringsselskapets utbetaling av erstatning etter Hovedtariffavtalen. I dommen fra Borgarting lagmannsrett (LB-2022-1077) framgår det at skadelidte har rettslig interesse i å få prøvet yrkesskadefordelene, og at Trygderettens kjennelse var ugyldig.

Skadelidte har vært bistått av advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig v/advokat Mari Grefslie