Til hovedinnhold mobile facebook envelope-open phone mail

Høyesterett har nylig avsagt dom om utmåling av menerstatning der det har gått lang tid fra skadetidspunkt til tidspunkt for fastsettelse av erstatningsbeløpet.

I HR-2022-1820-A behandler Høyesterett en sak som gjaldt fastsettelse av menerstatning der skadelidte var påført posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep tidlig på 2000-tallet. Den varige medisinske invaliditetsgraden var fastsatt til 33 %. Gulating lagmannsrett tilkjente i dom 7. desember 2021 menerstatning med kr 412.492 kroner. Ved utmålingen av menerstatningen tok lagmannsretten utgangspunkt i folketrygdens regler om menerstatning i form av årlige beløp tillagt en tredjedel, og bygget under henvisning til rettspraksis på folketrygdens grunnbeløp (G) på domstidspunktet. De årlige beløpene som fremkom på denne måten, ble deretter omregnet til et engangsbeløp per skadetidspunktet basert på en kapitaliseringsrente på 4,0 %.

Skadelidte anket lagmannsrettens dom, da han mente beregningsmåten medførte at menerstatningen for perioden fra skadetidspunktet til domstidspunktet ble svært liten, og at resultatet derfor var i strid med det erstatningsrettslige prinsippet om full erstatning.

Spørsmålet for Høyesterett var om lagmannsretten hadde beregnet menerstatningen på en korrekt måte, eller om den riktige beregningsmåten er å beregne engangsbeløpet på domstidspunktet ved å legge sammen terminbeløpene for hvert tidligere år, basert på G i det enkelte år, eventuelt dagens G, for så å legge til nåverdien av terminbeløpene for fremtidige tap. Eventuelt om menerstatningen for tidligere år skal utmåles som årlige beløp, jf. skadeserstatningsloven § 3-9, mens menerstatningen for fremtidige år skal utmåles som et engangsbeløp neddiskontert til skadetidspunktet.

Høyesterett tar utgangspunkt i at menerstatning ikke er erstatning for økonomisk tap, men en kompensasjon for reduserte muligheter for livsutfoldelse og livsnytelse. Prinsippet om "full erstatning" gir derfor ingen veiledning. Under henvisning til Pallas-dommen, Rt- 1977-782, tar Høyesterett videre utgangspunkt i at sammenligningsbeløpet – kapitalverdien av terminbeløpene etter forskrift om menerstatning ved yrkesskade, skal fastsettes per skadetidspunktet ut fra folketrygdens grunnbeløp på domstidspunktet. Høyesterett konkluderer etter dette med at lagmannsrettens beregning av menerstatningen er i samsvar med etablert praksis, og det er ingen "særlige grunner" som taler for å utmåle menerstatningen for tidligere år som terminbetalinger, jf. skadeserstatningsloven § 3-9 første ledd.

Høyesterett fastsetter i dommen kapitaliseringsrenten til 4 %, med den begrunnelse at den nye forskriften om kapitaliseringsrentesats først kommer til anvendelse ved utmåling av erstatning når forskriften har trådt i kraft, det vil si fra 1. oktober 2022.

Høyesterett oppjusterte menerstatningen fordi G på domstidspunktet var høyere enn da lagmannsretten avsa sin dom, og kom til at det også skulle gjøres en individuell tilpasning av menerstatning. Høyesterett uttalte i den forbindelse at når den skadelidte har en medisinsk uførhet som ligger helt opp mot en høyere gruppe, så vil terskelen for å gi et individuelt tillegg til sammenligningsbeløpet være noe lavere enn ellers. Menerstatningen ble fastsatt til kr 450.000.

Les dommen her