Sykepleier krevde erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for utgifter og tap hun ble påført pga. at vaksinasjonen har påført henne en pasientskade.
En sykepleier ble vaksinert med Pandemrix mot svineinfluensa i 2009. Vaksinasjonen var anbefalt av smittevernloven. Hun fikk en kraftig akuttreaksjon av vaksinasjonen og ble sykemeldt i noen dager. Hun forsøkte seg i jobb igjen, men etter få uker ble hun igjen sykemeldt og kom seg ikke tilbake i jobb. Hun fikk etter hvert diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (ME) og er 100 % ufør grunnet denne sykdommen.
Krav om årsakssammenheng
Det følger av pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav d) at den som har lidt tap pga. pasientskade har krav på erstatning når "skaden skyldes …. vaksinasjon". Videre følger det av pasientskadeloven § 3 andre ledd om "uoppklarte årsaksforhold", at ved skade etter anbefalt vaksinasjon etter smittevernloven gjelder retten til erstatning "med mindre den ansvarlige godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlig". Høyesterett har tidligere slått fast at dette betyr at skadelidte først må påvise at det er en praktisk mulighet for at vaksinen kunne være årsak til sykdommen/skaden. Og hvis skadelidte har ført tilstrekkelig bevis for dette, vil det legges til grunn at vaksinen er årsak til sykdommen med mindre Staten ved NPE fører bevis for at en annen årsak er mer sannsynlig.
I saken for Gulating hadde staten akseptert at vaksinen kan ha en årsaksevne som kan ha realisert seg og påført sykepleieren ME. Lagmannsretten la derfor til grunn at vaksinen skal anses som årsak til hennes ME med mindre staten fører bevis for at andre årsaker er mer sannsynlige, jf. pasientskadeloven § 3 annet ledd. Staten anførte at en influensainfeksjon sykepleieren hadde hatt var mer sannsynlig årsak til hennes utvikling av ME enn vaksinasjonen.
Lagmannsretten vurderte bevisene i saken og uttalte at det på den ene side er svært få holdepunkter for at vaksinen mot svineinfluensa kan utløse ME. Retten viste til at det ikke er påvist noen konsistent og klar assosiasjon mellom vaksinen og sykdommen, og det er usikkerhet om det foreligger en virkningsmekanisme som er forenelig med utviklingen av ME.
Vektlegger umiddelbare reaksjoner
Retten la imidlertid vekt på at sykepleieren hadde opplevd en umiddelbar og kraftig allergisk reaksjon på vaksinen, samt et dramatisk funksjonsfall kort tid etter vaksinasjonen. Lagmannsretten la vekt på at de meget kraftige akuttreaksjonene hadde medført stress og stor psykisk belastning for sykepleieren. Retten uttalte at dersom akuttreaksjonen alene eller sammen med andre omstendigheter utløste ME, "vil det kunne være tilstrekkelig til at staten er erstatningsansvarlig."
Lagmannsretten mente det fremsto som usikkert hva som var årsaken til sykepleierens utvikling av ME, men la avgjørende vekt på at "saken lå i kjerneområdet for den særlige lovreguleringen av vaksinesaker med uoppklarte årsaksforhold som, er ment å beskytte skadelidte". Lagmannsretten kom til at staten ikke hadde ført tilstrekkelig bevis for at det var andre årsaker til sykepleierens ME, og mente at staten derfor måtte være erstatningsansvarlig.