Forsikringsrett

Mange inngår private, såkalte individuelle forsikringsavtaler. Typiske er ulykkesforsikringer, sykdomsforsikringer, kritisk sykdom, behandlingsforsikringer, uføreforsikringer, gjeldsforsikringer, reiseforsikringer osv. For selvstendig næringsdrivende er det også mange som inngår utvidet sykepengeforsikring og avbruddsforsikring.   

Andre er dekket av kollektive forsikringsordninger f.eks.  via arbeidsgiver eller fagforeninger – enten egen arbeidsgiver/fagforening, men også via ektefelle/samboer. Erfaringsmessig er det mange som ikke har oversikt at de er dekket av slike ordninger, og risikerer dermed å gå glipp av forsikringsutbetalinger. Når skaden først har oppstått, er det derfor svært viktig å kontakte arbeidsgiver og fagforening for å få klarhet i om man er dekket av en kollektiv forsikringsordning.

Mange er tilknyttet personlig ansvarsforsikring, f.eks. gjennom boligforsikring, som dekker skader forårsaket av egen uaktsomhet. I så fall vil skadelidte kunne få erstatning fra skadevolderens forsikringsselskap dersom vedkommende uaktsomt har forvoldt en skade.

Ulykkesforsikringer

Erstatning etter ulykkesforsikring forutsetter at man er påført en varig skade i en ulykkeshendelse. Hva som regnes som en ulykke er definert i forsikringsvilkårene. Vanligvis er en ulykkeshendelse definert som en plutselig og uforutsett ytre påvirkning.  

I de fleste tilfeller er uproblematisk å ta stilling til om en skadehendelse er å anse som en ulykkeshendelse. I andre tilfeller kan det imidlertid være større usikkerhet om skadehendelsen oppfyller vilkårene for å være en ulykke, og krever dermed en grundigere juridisk vurdering.

Når det gjelder utbetaling av en ulykkesforsikring så er den knyttet til medisinsk invaliditetsgrad, sammenholdt med den forsikringssummen som er avtalt med selskapet. Invaliditetsgraden fastsettes av medisinsk spesialist i henhold til invaliditetstabellen gitt av Sosial- og Helsedepartementet. Vanligvis gjøres en slik spesialistutredning når man med en viss grad av sikkerhet kan si noe om skadens omfang og varighet, vanligvis et par år etter ulykken. Det vil være av stor betydning at den spesialisten som får mandat til å skrive en slik erklæring opptrer uavhengig og en faglig oppdatert i tilknytning til skadens art. Det kan derfor være hensiktsmessig å konsultere en advokat med erfaring på området før medisinsk spesialist kontaktes for å utarbeide erklæring.

Mange er tilknyttet helårs reiseforsikring for seg og sin familie, enten privat eller gjennom arbeidsforhold. Slike reiseforsikringer har som oftest en ulykkesforsikring som gjelder hele døgnet, hele året – uavhengig av om man er på reise. 

Uføreforsikring

Det finnes en rekke ulike uføreforsikringer.

Pensjonsforsikringer gir rett til en månedlig utbetaling i form av uførepensjon. Alle arbeidstakere er tilknyttet slike forsikringer via sitt ansettelsesforhold. (Obligatorisk tjenestepensjon). Mange kan også være tilknyttet fripoliser fra tidligere ansettelsesforhold.

De som er - eller har vært - ansatt i stat eller kommune er også tilknyttet gode offentlige pensjonsordninger.

I tillegg er mange tilknyttet uførekapitalforsikringer som gir rett til et engangsbeløp hvis varig arbeidsuførhet inntreffer. Ofte er slike forsikringer knyttet til ansettelsesforhold. (personalforsikringer). Vanligvis kommer disse forsikringene til utbetaling når man har vært ufør i 2 år og uførheten bedømmes å være varig. Som regel stilles det vilkår om at arbeidsuførheten – dvs. den reduserte arbeidsevnen – må være på minst 50 %. Vanligvis knyttes dette opp til innvilgelse av uføretrygd fra folketrygden.

Uføreforsikringer er ikke knyttet til medisinsk invaliditetsgrad, men den ervervsmessige uføregrad, dvs. evnen til å utføre inntektsgivende arbeid.  Den ervervsmessig uføregrad er dermed en helt annen vurdering en den medisinske invaliditetsgrad. Selv om den medisinske invaliditetsgraden er lav, så kan allikevel den ervervsmessige uføregrad være høy. Dette beror på en konkret vurdering av skaden art, type yrke, utdannelse, alder osv.

Rett til fortsettelsesforsikring ved opphør av ansettelsesforhold

Uføreforsikringer er ofte knyttet til ansettelsesforhold. Ikke sjelden opphører ansettelsesforholdet før vilkårene for utbetaling av uføreforsikringen er oppfylt. I slike tilfeller – når arbeidsforholdet opphører- er forsikringsselskapet pliktig til å gi tilbud om såkalt fortsettelsesforsikring. Dvs. at skadelidte gis rett til å fortsette forsikringsavtalen på egen regning, også etter at arbeidsforholdet har opphørt. Det kreves da ikke en ny helseerklæring/egenerklæring. På den måten sikrer man at forsikringen fortsatt er i kraft, når vilkårene for utbetaling av uføreforsikring er oppfylt.  (Vi anbefaler derfor alltid å fortsette forsikringsforholdet, slik at ikke rettigheter til uføreforsikringen bortfaller, samtidig med opphør av arbeidsforhold).   

Forsikring mot kritisk sykdom

Forsikring mot såkalt kritisk sykdom dekker en rekke alvorlige sykdommer (diagnoser) og skader man kan bli utsatt for. Dette kan være hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, MS, tap av ben og armer, hørselstap, lammelser osv.  Også her kan det varierer fra selskap til selskap hvilke sykdommer og skader som gir dekning. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i de forskjellige vilkårene før man velger forsikringsselskap.

Ved kritisk sykdom får man utbetalt et engangsbeløp sykdom eller skade som faller inn under dekningen er påvist (konstatert diagnose). Normalt stilles det krav om at forsikrede er i live i minst 30 dager etter at endelig diagnose er stilt.

Det er viktig å være oppmerksom på at slike forsikringer har en karenstid, dvs. at forsikringen normalt ikke omfatter skade eller sykdom som er påvist eller har vist symptomer innen 90 dager/3 måneder etter at forsikringen har trådt i kraft.

Kritisk sykdomsforsikring kan vanligvis kjøpes for personer mellom 16-60 år, og varer vanligvis til man er 67 år.

Barneforsikring

Barneforsikring kan vanligvis kjøpes for barn inntil de er 18 år. Forsikringene har allikevel en varighet vanligvis til fylte 26 år.

Barn som blir syk eller skadet i ulykker er selvsagt sikret gjennom offentlig helsevesen.  Allikevel vil en barneforsikring være et viktig bidrag/supplement til det offentlige helsevesen, men også ved siden av øvrige forsikringsdekninger, f.eks. gjennom barnehage og skole.  

Alvorlig sykdom eller skade hos barn kan påvirke familiens økonomi på flere områder. Varig sykdom eller skade kan gjøre det vanskelig å ta utdannelse, etablere seg med egen bolig og komme seg i arbeid som voksen. Utbetaling fra en barneforsikring, i tillegg til det som ytes fra det offentlige, kan derfor komme godt med. 

Barneforsikringer finnes i ulike varianter. Den viktigste forskjellen er de som dekker både arbeidsuførhet og medisinsk invaliditet. Noen dekker kun medisinsk invaliditetsgrad og ikke arbeidsuførhet.

Det som kan erstattes under barneforsikring er blant annet behandlingsutgifter, medisinsk invaliditet, arbeidsuførhet (engangs- eller månedlig utbetaling), utvidet hjelpestønad, ombygging av bolig, psykologisk helsehjelp, dødsfall osv.

Det er viktig å være oppmerksom på at det varierer fra selskap til selskap hvilke sykdommer og skader som dekkes, og hvilke erstatningsposter som dekkes. Et godt råd er å lese vilkårene grundig, sånn at man sikrer en bredest og best mulig dekning.

Gjeldsforsikring

I forbindelse med låneopptak tilbys man ofte forsikring til dekning av gjelden. Dette innebærer at gjelden helt eller delvis dekkes dersom vilkårene i forsikringsavtalen er oppfylt. Kravet utløses normalt ved dødsfall. Det er også vanlig at slike gjeldsforsikringer dersom man blir skadet slik at man får en varig medisinsk invaliditet og/eller hvis man blir varig ervervsmessig ufør.

Det er viktig å lese vilkårene grundig slik at man er sikker på hva forsikringen dekker.

Det er også viktig å være oppmerksom på at en gjeldsforsikring bortfaller når lånet innfris. Dette gjelder også hvis lånet refinansieres i en annen bank. Hvis du kan ha krav på utbetaling av en gjeldsforsikring, er det derfor viktig at du ikke endrer låneforholdet før gjeldsforsikringen er utbetalt.

Dersom man har forsikret gjelden eller deler av den, og vilkårene for utbetaling er oppfylt, vil forsikringsutbetalingen gå til dekning av gjelden. Dersom deler av gjelden er nedbetalt på dette tidspunkt, vil forsikringsbeløpet bli satt til gjenstående gjeld.