Til hovedinnhold mobile facebook envelope-open phone mail

Fagområder

Pasientskade

Hvis du som pasient blir påført en skade i forbindelse med behandling i helsevesenet, kan du ha krav på erstatning.

Meld fra til Norsk Pasientskadeerstatning

Det er viktig at man melder pasientskaden til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). NPE er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener seg påført en skade innen helsevesenet. Ordningen omfatter pasientskader påført både i offentlig og privat helsesektor. Meld pasientskaden til NPE ved å fylle ut og sende inn et skademeldingsskjema som man finner på NPEs hjemmesider – www.npe.no

Vi anbefaler at man tar kontakt med advokat for bistand i forbindelse med erstatningssaken mot NPE. Våre advokater sikrer at saken blir tilstrekkelig utredet av uavhengig medisinsk spesialist med nødvendig kompetanse. Dersom man får medhold i erstatningskravet, er det nødvendig med juridisk bistand i forbindelse med erstatningsutmålingen. NPE plikter å dekke utgifter til juridisk bistand i utmålingsfasen.

Hvis man er uenig i Norsk pasientskadeerstatnings vedtak, kan man klage til Pasientskadenemnda. Vi anbefaler at det tas kontakt med advokat for å få hjelp til klagen. Utgiftene til advokat dekkes av Pasientskadenemnda dersom det gis medhold i klagen.

Vilkår for pasientskadeerstatning

For å få tilkjent pasientskadeerstatning, må tre hovedvilkår være oppfylt.

For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Ansvarsgrunnlaget reguleres av pasientskadeloven § 2. I utgangspunktet må skaden skyldes svikt i behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. Det kan gis erstatning for blant annet skade som skjer som følge av feilbehandling, feilmedisinering og forsinket diagnostisering.

I tilfeller der det oppstår en skaden uten at det skyldes svikt i behandlingen, har man normalt ikke krav på pasientskadeerstatning.

Det kan i noen tilfeller også gis pasientskadeerstatning selv om det ikke foreligger slik svikt. Dette gjelder hvis skaden er spesielt stor eller uventet. I tillegg gis det erstatning på objektivt grunnlag for skader som skyldes teknisk svikt ved utstyr, smitte/infeksjon og vaksinasjon.

For det annet må det foreligge årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og en skade/et tap. Dette innebærer at behandlingssvikten faktisk må ha forårsaket skaden. I pasientskadesaker volder dette vilkåret ofte problemer. Typisk er at NPE hevder at skaden/plagene er noe pasienten hadde før behandlingssvikten oppsto eller ville hatt uavhengig av behandlingssvikten, slik at vilkåret om årsakssammenheng ikke er oppfylt.

For det tredje er det et vilkår for å få rett til erstatning at det foreligger en skade/et tap. Som hovedregel kreves et økonomisk tap på minst kr 10 000 for å ha rett til erstatning. Hvis tapet er under kr 10 000 kan kravet fremmes direkte til det behandlingsstedet der skaden skjedde. Man kan likevel ha krav på såkalt ménerstatning, som er en erstatning som gis for redusert livsutfoldelse.

Erstatningspostene etter pasientskader

Dersom man har fått en pasientskade, og NPE har erkjent ansvar, skal man stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd. Pasientskadeerstatning fordeles vanligvis på inntektstap, hjemmearbeidstap, merutgifter og menerstatning I tillegg kommer erstatning for skatteulempe. Ved dødsfall kan erstatning for tap av forsørger være aktuelt. Det er også viktig å være oppmerksom på øvrige forsikringsavtaler som skadelidte kan være tilknyttet.

Her er de ulike erstatningspostene:

Inntektstap

Dersom pasientskaden har ført til reduksjon i inntekten, skal skadelidte ha full erstatning for inntektstapet. Det kan foreligge både et lidt og et fremtidig inntektstap.  

Inntektstap oppstår for det første hvis man som følge av pasientskaden blir helt eller delvis arbeidsufør. Et inntektstap vil også oppstå hvis pasientskaden har medført at man ikke greier å jobbe overtid, mister bonus eller andre tillegg. En pasientskade kan også medføre at karrieren stopper opp og/eller mister ansiennitet.  En pasientskade kan også innebære at man må bytte arbeid, gå ned i stilling, eller at en planlagt utdannelse må avbrytes. Det økonomiske tapet som oppstår i slike tilfeller skal erstattes fullt ut.

En viktig oppgave for advokaten er å hjelpe til med å identifisere tap og skaffe dokumentasjon for redusert inntekt.

Formålet med erstatningsutmålingen er å sette skadelidte i samme stilling som om skaden ikke hadde skjedd.  Kort fortalt må det da gjøres en sammenlikning inntektsnivået skadelidte ville hatt uten pasientskaden, og hvilken inntekt man har hatt med skaden og vil ha i fremtiden.

Ved erstatningsutmålingen skal det gjøres fradrag for sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og øvrige pensjoner/ytelser fra NAV eller øvrige pensjonskasser.

Det foretas utmåling av både lidt inntektstap, dvs. fra skadetidspunktet og fremtidig inntekstap frem til pensjonsalder.

I tillegg må det også vurderes om pasientskaden har medført et pensjonstap.

Hjemmearbeidstap

Skadelidte etter en pasientskade kan også ha krav på erstatning for påført og fremtidig hjemmearbeidstap.

I dette ligger at skadelidte kan få kompensasjon for sin reduserte evne til å utføre tyngre hus - og vedlikeholdsarbeid. Det kan for eksempel være rengjøring i hjemmet, vedlikehold av bolig, hagearbeid, snømåking. I prinsippet skal denne posten gi erstatning for utgiftene man ville hatt til å leie hjelp til å få utført hjemmearbeidet. 

Merutgifter

En skadelidt vil også ha krav på erstatning for rimelige og nødvendig merutgifter (ekstrautgifter) som pasientskaden medfører.  De mest vanlige merutgiftene er til medisiner, behandling hos lege, fysioterapeut, kiropraktor, psykolog, tannlege, trening m.m.  Det kan også være utgifter til transportutgifter, spesialtilpasset utstyr, osv.

Hvis det snakk om en betydelig pasientskade, kan det være behov for tilpasning/ombygging av hus, ortopediske hjelpemidler, installering av tekniske hjelpemidler, vergemålsoppgaver, pleie og omsorg, økte utgifter til strøm, økt slitasje på klær og inventar osv. 

Norsk pasientskadeerstatning erstatter kun merutgifter som ikke dekkes av det offentlige. Det innebærer at skadelidte først må søke kommunen eller NAV om dekning av slike utgifter. Utgifter som ikke dekkes av det offentlige, og som fremstår som rimelige og nødvendige, skal erstattes av Norsk pasientskadeerstatning.

Utgiftene må dokumenteres. Det er derfor viktig at skadelidte tar vare på kvitteringer for alle utlegg som skyldes pasientskaden.

Menerstatning

Menerstatning er kompensasjon for smerte og tapt livsutfoldelse. Menerstatningen skal gi en kompensasjon for ikke-økonomisk tap.

Vilkåret for menerstatning er at pasientskaden har medført varig og betydelig skade av medisinsk art. Normalt kreves minimum 15 % varig medisinsk invaliditet.

Beregningen av menerstatning følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadelidtes alder, skadelidtes kjønn, grad av medisinsk invaliditet og folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet. Den medisinske invaliditetsgraden som følge av pasientskaden fastsettes av en medisinsk sakkyndig spesialist etter en særskilt invaliditetstabell som er inntatt i forskrift fra Helsedepartementet.

Oppreisning

Oppreisningserstatning skal være et "plaster på såret", dvs. erstatning for såkalt tort og svie.

Oppreisning kan kreves i de tilfeller der skadevolder har utvist grov uaktsomhet eller forsett, f.eks. når skadevolder har forårsaket skaden ved promillekjøring eller svært høy hastighet.

Skatteulempe

Skadelidte må betale skatt på renteinntektene fra erstatningen og eventuell formueskatt av kapitalen. Fordi skadelidte påføres en slik skattebyrde i fremtiden, vil man ha krav på et såkalt skatteulempetillegg som gjelder for erstatningspostene fremtidige merutgifter, fremtidig inntektstap og fremtidig hjemmearbeidstap. Størrelsen på skatteulempepåslaget er langt på veg standardisert gjennom praksis fra Høyesterett.

Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall

Pasientskader som medfører dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og barn rett til erstatning for tap av forsørger. Videre kan det gis erstatning for gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.

Andre forsikringsdekninger

Ved pasientskader kan skadelidte ofte ha krav på utbetaling under andre forsikringer. Det kan være pensjonsforsikringer eller uføreforsikringer. Disse kan være tegnet privat, eller de kan være etablert som kollektive ulykkesforsikringer gjennom fagforeningsmedlemskap eller ansettelsesforhold. Også skadelidtes ektefelle kan ha forsikringer som gir utbetaling. I forbindelse med slike forsikringer er det viktig å være oppmerksom på meldefristen som vanligvis er ett år.

Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall

Dersom behandlingsskaden medfører dødsfall, kan gjenlevende ektefelle/samboer og barn ha rett til erstatning for tap av forsørger. I tillegg dekkes gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.

Barneerstatning

Hvis barn under 16 år har fått en livsvarig og betydelig pasientskade, har barnet rett på standardisert barneerstatning. Standarderstatningen skal dekke både inntektstap, tapt hjemmearbeidsevne og menerstatning. Standarderstatningen omfatter fødselsskader og andre pasientskader som er påført barn.

Med betydelig skade menes at skaden må gi en medisinsk invaliditet på minst 15 %.

Når barnets skade gir 100 prosent varig medisinsk invaliditet, utgjør erstatningen 40 x Folketrygdens grunnbeløp (G) på utbetalingstidspunktet. Ved lavere invaliditetsgrader reduseres erstatningen forholdsmessig. Dersom den medisinske invaliditeten er under 15 % gis det ingen standarderstatning.

Utgifter omfattes ikke av standardiseringen, og erstattes på vanlig måte. Norsk pasientskadeerstatning dekker utgifter som ikke refunderes av NAV.

Det er en rekke utgiftsposter som kan være aktuelle, for eksempel:

  • Utgifter til pleie og omsorg
  • Utgifter til bil og transport
  • Utgifter til ombygging av bolig
  • Egenandeler

Den medisinske invaliditetsgraden som pasientskaden har medført beregnes ut fra en egen invaliditetstabell som er fastsatt av Helse- og sosialdepartementet. Invaliditetstabellen er en del av Forskrift om menerstatning ved yrkesskade.

Størrelsen på den varige medisinske invaliditeten fastsettes av en spesialist. Dette skjer når skaden har stabilisert seg, ofte 2-3 år etter ulykken.

Det er av stor betydning hvilken spesialist som utarbeider erklæringen. Norsk pasientskadeerstatnings forslag til spesialist bør ikke aksepteres uten å ha konferert med en advokat som har erfaring fra personskadeoppgjør. På den måten sikrer man at pasientskaden utredes av uavhengig medisinsk spesialist med relevant faglig kompetanse.

Grunnen til at barn får en standardisert erstatning ved personskade, er at det ofte vil være vanskelig å beregne konkret inntektstap for barn. Ved standardisert utmåling har Stortinget fastslått at alle barn skal få lik erstatning for lik skade, uavhengig av kjønn, bosted, evner og familie.

Barn har også rett til oppreisningserstatning etter skadeerstatningsloven § 3-5 for tort og svie dersom barnet ble skadd grovt uaktsomt eller med vilje.

Det er også viktig å være oppmerksom på øvrige forsikringsavtaler som skadelidte kan være tilknyttet.

Oppreisning

Såkalt oppreisningserstatning skal være et ”plaster på såret”, dvs. erstatning for tort og svie.

Oppreisningserstatning kan ikke kreves fra NPE. Skadelidte må i stedet eventuelt fremme krav direkte mot legen eller mot legens forsikringsselskap.  Vilkåret for oppreisningserstatning er at skadevolder har utvist særlig grov skyld.

Huskeregler ved pasientskade


1. Fyll ut skademelding så raskt som mulig
Etter pasientskade er det viktig å fylle ut skademeldingsskjema og sende det inn til NPE. NPE vil registrere skadesaken, innhente relevant dokumentasjon, herunder journal og uttalelse fra behandlingsstedet, samt utrede saken. Det er viktig å få registrert saken, både av hensyn til foreldelsesspørsmålet og et eventuelt rentekrav.

2. Oppsøk lege så raskt som mulig – journalfør skaden
Det er et vilkår for erstatning at det er årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og skaden/det økonomiske tapet.

For å sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og skaden, er det viktig at skaden journalføres så presist som mulig. Vi anbefaler at pasienten, hvis mulig, forsikrer seg om at både skadehendelsen og alle symptomer blir journalført på en presis og utfyllende måte umiddelbart etter at pasientskaden har inntruffet. Dersom plagene først manifesterer seg på et senere tidspunkt, er det viktig å oppsøke lege så fort som mulig for å få dokumentert skaden.

3. Oppsøk lege jevnlig etter skaden
Det er også viktig å kunne dokumentere pasientskadens omfang, og at skaden er av varig karakter. I dette ligger at skadelidte må dokumentere at han/hun har hatt samme plager fra skadetidspunktet til en kronisk senfase. Dette dokumenteres best gjennom journal fra fastlege, sykehus, fysioterapeut, kiropraktor eller lignende. Skadelidte må derfor passe på å oppsøke lege jevnlig for å få dokumentert sine plager.

4. Ta vare på kvitteringer for merutgifter
Skadelidte skal ha erstattet sine påførte utgifter til behandlinger, medisiner etc. Det er viktig å ta vare på samtlige kvitteringer for utlegg. Dette gjelder også alle andre utgifter som skyldes skaden, herunder kilometergodtgjørelse ved bruk av privat bil.

Hvis man på grunn av skaden har behov for hjelp i huset, for eksempel til rengjøring, oppussing, snømåking eller hagearbeid, kan man kreve erstatning. Ta derfor vare på kvitteringer for slike merutgifter.

5. Foreldelsesfrister
Vi anbefaler å melde pasientskader til NPE så tidlig som mulig. Foreldelse avbrytes ved at kravet meldes til NPE.

Foreldelsesloven (§ 9) gjelder også for pasientskader. Dette innebærer at et pasientskadekrav som hovedregel foreldes tre år fra den dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden/tapet og den ansvarlige. Tidspunktet for når fristen begynner å løpe, avhenger altså av erstatningssøkers kunnskap. For at fristen skal begynne å løpe, må skadelidte ha hatt kunnskap om at det foreligger en skade som har ledet til et økonomisk tap og/eller varig medisinsk invaliditet, samt kunnskap om den ansvarlige.

I tillegg oppstiller lovbestemmelsen en absolutt foreldelsesfrist for krav som er mer enn 20 år gamle. Dette gjelder selv om skadelidte ikke har hatt kunnskap om skaden og den ansvarlige.

6. Skadelidte kan ofte ha forsikringer som gir dekning
Skadelidte har ofte flere forsikringer som kan gi utbetaling ved skade. Det er viktig å gå gjennom samtlige forsikringer for å avklare hvilke rettigheter de gir, enten de er tegnet privat, gjennom arbeidsgiver eller fagforening. Det kan dreie seg om uføreforsikringer, sykdomsforsikringer, ulykkesforsikringer o.l. Ulykkesforsikringer vil særlig være aktuelt hvis behandlingsskaden skjer i forbindelse med behandling etter en ulykke. Det er viktig at man også får meldt skaden til disse forsikringsselskapene.

Som oftest er det en meldefrist på 1 år.

Det er også av betydning for skadelidtes krav på renter av forsikringen at skaden meldes så snart som mulig til selskapet.

7. Konferer med advokat før valg av medisinsk spesialist
Når Norsk pasientskadeerstatning har innhentet all relevant dokumentasjon i saken, vil saken bli vurdert av en medisinsk spesialist. NPE har ansatt egne rådgivende leger innenfor ulike medisinske områder som vurderer et stort antall saker. Dersom saken gjelder et område som NPEs leger ikke har tilstrekkelig kompetanse på, eller sakens kompleksitet tilsier det, vil saken bli sendt til ekstern spesialist. Spesialistene vil vurdere om det foreligger behandlingssvikt, om det er medisinsk årsakssammenheng mellom svikten og skaden, samt graden av varig medisinsk invaliditet og uførhet. Denne erklæringen har vanligvis stor betydning for sakens utfall. Erklæringen vil også være et vesentlig dokument ved en eventuell rettslig prøving av erstatningssaken for domstolen.

Det er av avgjørende betydning hvilken spesialist som utarbeider denne erklæringen. Det vil derfor være en fordel å konferere med en advokat med erfaring fra personskadeoppgjør på dette stadiet. På den måten sikrer man at skaden utredes av uavhengig medisinsk spesialist med nødvendig kompetanse.

8. Konferer med advokat før aksept av tilbud om minnelig oppgjør
Når skadelidte aksepterer et erstatningstilbud fra Norsk pasientskadeerstatning, er det inngått en bindende avtale for begge parter. Dette betyr at skadelidte i utgangspunktet ikke kan komme tilbake senere og kreve en tilleggserstatning fra NPE. Det skal mye til for å få en sak gjenopptatt. Det kan derfor være fornuftig å konferere med en advokat med erfaring fra slike erstatningsoppgjør før endelig avtale inngås.

9. Pasientskadenemnda 
Dersom et tilbud om oppgjør fra Norsk pasientskadeerstatning ikke aksepteres, kan saken klages til Pasientskadenemnda. NPE vil da fatte et vedtak om erstatningens størrelse som kan påklages til Pasientskadenemnda. Det anbefales å ta kontakt med en advokat med erfaring med erstatningsoppgjør for å få bistand til klagen.