Hålogaland lagmannsrett slo i en dom av 24. mars 2023 fast at en arbeidstaker som falt på isen utenfor hjemmet ikke får godkjent skaden som yrkesskade.
Tvisten: Yrkesskadet til eller fra hjemmekontor
En arbeidstaker startet arbeidsdagen på hjemmekontor. Da hun skulle dra fra sitt hjem til et oppdrag for arbeidsgiver på Universitet i Tromsø, falt hun på isen på vei ut i bilen. I fallet skadet hun håndleddet og ryggen/bekkenet.
Hun sendte skademelding om yrkesskade til NAV. NAV og NAV Klageinstans avslo kravet. Etter anke over avslaget til Trygderetten, kom Trygderetten til samme resultat som NAV: Hennes skade godkjennes ikke som yrkesskade, og ga derfor ikke grunnlag for yrkesskadedekning. Hun brakte deretter saken inn for Hålogaland lagmannsretten.
Lagmannsrettens vurdering: Vilkårene for yrkesskadedekning i folketrygdloven.
Lagmannsretten måtte ta stilling til om vilkårene for yrkesskade i folketrygdloven (ftrl.) var oppfylt. av ftrl. § 13-6 annet ledd følger:
"Yrkesskadedekning gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden."
Lagmannsretten la til grunn at Høyesterett tidligere har slått fast at skader på reise mellom arbeidssteder er dekket, mens skader på reiser til arbeidssteder ikke er dekket. Siden vedkommende arbeidstaker hadde startet dagen med hjemmekontor, var det sentrale spørsmålet for lagmannsretten om ulykken skjedde "på arbeidsstedet" iht. ftrl. § 13-6 idet hun hadde arbeidet på hjemmekontor før hun falt.
Lagmannsrettens flertall tok utgangspunkt i praksis fra Trygderetten, og mente at Trygderetten hadde oppstilt en nokså streng norm for hjemmekontor med yrkesskadedekning. Trygderetten har ved tolkingen av begrepet hjemmekontor lagt vekt på om det er mangel på kontorplass hos arbeidsgiver, og/eller om det av hensyn til arbeidets art er nødvendig å begynne eller avslutte arbeidet i hjemmet.
Streng norm for hjemmekontor med yrkesskadedekning: Nødvendighetskriteriet
I denne saken var det ikke mangel på kontorplass som var årsak til at arbeidstakeren hadde hjemmekontor. I vurderingen av hjemmekontor med yrkesskadedekning, vurderte lagmannsretten følgelig om nødvendighetskriteriet er oppfylt. Spørsmålet lagmannsretten stilte var om arbeidets art den aktuelle dagen gjorde det naturlig og nødvendig for arbeidstakeren å ha hjemmekontor.
Lagmannsrettens flertall mente at beliggenheten til det neste arbeidsstedet arbeidstakeren skulle dra til etter hjemmekontoret ikke nødvendiggjorde hjemmekontor først idet universitetet lå nær kontoret. Lagmannsretten uttalte at "hun like gjerne" vært på kontoret. Lagmannsretten mente at det ikke var tilstrekkelig at hjemmekontor først på dagen var praktisk begrunnet, for å anse hjemmekontor nødvendig. I tillegg mente rettens flertall at kunne ha kjørt til kontoret for å arbeide før hun dro til universitetet som å arbeide hjemmefra først. Flertallet slo også fast at det ikke var noe med de konkrete arbeidsoppgavene hun utførte den aktuelle dagen som i seg selv gjorde det nødvendig å jobbe hjemmefra.
Flertallets konklusjon var dermed at det ikke var nødvendig for arbeidstakeren å jobbe fra hjemmekontor den aktuelle dagen, og kom til at skaden av den grunn ikke kan anses å ha skjedd på vei mellom to arbeidssteder. Skaden var derfor ikke omfattet av ftrl. § 13-6 slik at skaden ikke kunne godkjennes som yrkesskade.
Lagmannsrettens mindretall kom til at den aktuelle arbeidstakeren skadet seg på vei mellom to arbeidssteder, og at skadetilfellet dermed var dekket av ftrl. § 13-6. Mindretallet mente i motsetning til flertallet at hjemmekontor var nødvendig den aktuelle dagen fordi det var praktisk og tidsbesparende for henne ikke å dra innom kontoret før hun dra til universitetet.
Dommen er p.t. ikke rettskraftig, og vi er kjent med at arbeidstakeren vurderer å anke dommen inn for Høyesterett.