Til hovedinnhold mobile facebook envelope-open phone mail

Fagområder

Yrkesskade/Yrkessykdom

Hvis du blir skadet i en ulykke når du er i jobb, kan du ha krav på erstatning under yrkesskadeforsikringen. Det samme gjelder hvis du blir påført en yrkessykdom.

Alle arbeidsgivere plikter å tegne denne type forsikring for de ansatte. Forsikringen kommer til anvendelse selv om ingen har utvist skyld.

Yrkesskade og yrkessykdom utløser også rettigheter hos NAV. Våre advokater kan bistå med forsikringsoppgjøret og med å sikre trygderettighetene. Yrkesskadeforsikringen dekker skadelidtes advokatutgifter.

Ta kontakt for gratis konsultasjon

Hovedvilkårene for å få erstatning i yrkesskade-/yrkessykdomssaker

Det er tre hovedvilkår som må være oppfylt for at skadelidte kan ha krav på erstatning:

For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Vilkåret om ansvarsgrunnlag etter lov om yrkesskadeforsikring er oppfylt hvis man i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden blir utsatt for en arbeidsulykke og påført en skade. Kravet er også oppfylt hvis man i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden påføres nærmere definerte yrkessykdommer, f.eks. løsemiddelskader, stråleskader m.m. Også andre skader og sykdommer kan dekkes av yrkesskadeforsikringen dersom disse skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

Lov om yrkesskadeforsikring bygger på prinsippet om objektivt ansvar. Det innebærer at det ikke kreves at noen har utvist skyld.

For det annet må det foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsulykken/yrkessykdommen og en skade/et tap. I yrkesskadesaker innebærer dette at arbeidsulykken eller påvirkningen fra skadelige stoffer/prosesser rent faktisk må ha forårsaket skaden. Det er ofte dette punktet som volder de største problemene i erstatningssakene. Forsikringsselskapet hevder typisk at skaden er noe skadelidte hadde før arbeidsulykken, og at vilkåret om årsakssammenheng dermed ikke er oppfylt.

For det tredje er det et vilkår for å få rett til erstatning at det foreligger en skade/et tap. Som hovedregel kreves et økonomisk tap for å ha rett til erstatning. Et unntak gjelder likevel for ménerstatning og oppreisning. Se mer om disse erstatningspostene i menyen til venstre.

Erstatningspostene i yrkesskadesaker

For å få erstatning når man har en yrkesskade/yrkessykdom, må skadelidte dokumentere et økonomisk tap. I tillegg kan man få erstatning for menerstatning og oppreisningserstatning.

Erstatningspostene som er aktuelle ved yrkesskade/yrkessykdom er:

Lidt inntektstap

Skadelidte har krav på å få erstattet inntektstapet fra ulykkestidspunktet og frem til erstatningen gjøres opp. I prinsippet vil man få erstattet differansen mellom nettolønn uten skaden og nettolønn med skaden.

Fremtidig inntektstap

Skadelidte har også krav på å få erstattet sitt fremtidige inntektstap. Med dette menes erstatning for forventet tap fra oppgjørstidspunktet og fremover til pensjonsalder.

Utmålingen av det fremtidige inntektstapet i yrkesskadesaker følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av inntektsnivået på skadetidspunktet, uføregraden, skadelidtes alder på oppgjørstidspunktet og størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.

Påført hjemmearbeidstap

Skadelidte har krav på å få erstatning for såkalt påført hjemmearbeidstap. I dette ligger at skadelidte kan få kompensasjon for sin reduserte evne til å utføre tyngre husarbeid og vedlikeholdsarbeid frem til oppgjørstidspunktet. Dette kan for eksempel være rengjøring i hjemmet, vedlikehold av bolig, hagearbeid, snømåking på gårdsplass og lignende. I prinsippet skal denne posten gi erstatning for utgiftene man ville hatt til å leie hjelp til å få utført dette arbeidet.

Påførte merutgifter

Skadelidte har krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter forårsaket av yrkesskaden. Utgifter som uansett ville påløpt, kan ikke kreves erstattet. Skadelidte kan heller ikke kreve erstatningstap for merutgifter som dekkes av det offentlige gjennom Helfo og Pasientreiser. Det er viktig å være oppmerksom på at behandlingsutgifter som følge av en yrkesskade i prinsippet skal dekkes fullt ut av NAV. Det gjelder også egenandeler.

Det er en rekke utgiftsposter som kan være aktuelle, for eksempel:

  • Konsultasjoner og behandlinger hos lege, fysioterapeut, kiropraktor osv. der utgiftene ikke refunderes av NAV
  • Medisiner
  • Hjelpemidler
  • Transportutgifter
  • Ombygging av bolig
  • Utgifter til pleie og omsorg
  • Utgifter til medhjelpere
  • Advokatutgifter

Som hovedregel må utgiftene dokumenteres. Det er derfor svært viktig at skadelidte tar vare på kvitteringer for alle utlegg som skyldes yrkesskaden.

Fremtidige merutgifter

Skadelidte har også krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter i fremtiden. Utgiftspostene er de samme som nevnt ovenfor under påførte merutgifter. Utmålingen av de fremtidige merutgiftene følger et standardisert system. Skadelidte får en erstatning som er avhengig av de årlige merutgifter multiplisert med en faktor som beregnes ut fra skadelidtes alder.

Ménerstatning

Ménerstatning er en kompensasjon for smerte og redusert livsutfoldelse. Ménerstatningen skal altså gi kompensasjon for ikke-økonomisk tap.

Ménerstatning ytes ved varig og betydelig skade av medisinsk art. Normalt kreves minimum 15 % medisinsk invaliditet.

Beregningen av ménerstatning følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadelidtes alder, skadelidtes kjønn, grad av medisinsk invaliditet og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.

Etter yrkesskader kan man også ha rett til ménerstatning fra NAV. Det er av den grunn viktig å sende skademelding til det lokale NAV-kontoret innen meldefristen på ett år etter ulykkestidspunktet.

Oppreisning

Oppreisning kan bare kreves direkte av skadevolder, ikke av yrkesskadeforsikringsselskapet. Det er et vilkår at skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettelig.

I enkelte tilfeller kan oppreisningskrav fremmes direkte mot arbeidsgiver. Det kan f. eks. være aktuelt ved grove brudd på sikkerhetsforskrifter fra arbeidsgivers side.

Andre forsikringsdekninger

Ved yrkesskader kan skadelidte også ha krav på utbetaling under andre forsikringer. Dette kan eksempelvis være ulykkesforsikringer (rene ulykkesforsikringer eller gjennom reiseforsikring), pensjonsforsikringer og uføreforsikringer. Disse kan være tegnet privat eller de kan være etablert som kollektive ulykkesforsikringer gjennom fagforeningsmedlemskap eller ansettelsesforhold. Også skadelidtes ektefelle kan ha forsikringer som kan komme til utbetaling. I forbindelse med slike forsikringer er det viktig å være oppmerksom på meldefrist som vanligvis er ett år.

Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall

Yrkesskader som medfører dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og barn rett til erstatning for tap av forsørger. Videre kan det gis erstatning for gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.

Erstatning for tap av forsørger i yrkesskadesaker følger et standardisert system.

Advokathjelp i yrkesskade-/yrkessykdomssaker

For den som er påført en yrkesskade eller yrkessykdom er det gode grunner til å søke bistand hos en advokat med erfaring innen erstatningsrett så tidlig som mulig:

  • Vi dokumenterer og fremmer krav mot ansvarlig forsikringsselskap.
  • Vi bistår skadelidte i forhold til øvrige forsikringsdekninger.
  • Vi bistår i forhold til skadelidtes trygderettigheter.
  • Vi beregner og krever dekket det økonomiske tapet.
  • Vi innhenter nødvendig dokumentasjon og bevis i en tidlig fase.
  • Vi sørger for at den skadelidte utredes av uavhengig medisinsk spesialist med nødvendig kompetanse.

Advokatbistand medfører at skadelidte avlastes fra å bruke mye tid og krefter på å fremme sin rett overfor forsikringsselskapet.

Nødvendige utgifter til juridisk bistand dekkes som hovedregel av ansvarlig forsikringsselskap.

Huskeregler ved yrkesskade/yrkessykdom

 

1. Fyll ut skademelding så raskt som mulig
Etter yrkesskader er det viktig å fylle ut skademelding snarest mulig.

I skademeldingen bør det gis en presis beskrivelse av skadehendelsen. Videre er det viktig å få frem at dette dreier seg om en arbeidsulykke, en plutselig ytre påvirkning.

I tillegg til å beskrive skadehendelsen bør man i skademeldingen angi skadens art (nakkeskade, hodeskade, ryggskade etc.). Dokumentasjon nedtegnet kort tid etter ulykken har stor bevisverdi ved senere erstatningsoppgjør.

Ved yrkessykdommer bør man i skademeldingen beskrive eksponeringen man har vært utsatt for i arbeidet, i hvilken periode man har vært eksponert og når man oppsøkte lege for plagene første gang.

 

2. Send skademelding til både trygd og forsikring
Etter yrkesskader er det viktig å påse at arbeidsgiver melder yrkesskaden til NAV. Vi anbefaler imidlertid skadelidte å følge opp selv. Merk at NAV har en meldefrist på 1 år etter at arbeidsulykken skjedde.

Meld yrkesskaden til NAV her

Det gjelder ingen regler om meldefrist under yrkesskadeforsikringen, men man bør likevel så tidlig som mulig melde inn arbeidsulykker med personskader til arbeidsgivers yrkesskadesforsikringsselskap.


3. Oppsøk lege så raskt som mulig
Det er et vilkår for erstatning etter yrkesskader at det er årsakssammenheng mellom den aktuelle arbeidsulykken og yrkesskade.

For å sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og en skade, er det viktig at skadelidte oppsøker lege snarest, og helst innen 72 timer etter at ulykken har inntruffet, og får journalført sine akutte plager.

Vi anbefaler at skadelidte forsikrer seg om at skadehendelsen og alle symptomer blir journalført i journalen på en presis og utfyllende måte.


4. Oppsøk lege jevnlig etter skaden
Det er viktig å kunne dokumentere såkalte brosymptomer. I dette ligger at skadelidte må dokumentere sammenhengende plager fra akuttfasen til en kronisk fase, dvs. 1-2 år etter skaden. Det dokumenteres enklest gjennom journalnotater fra fastlege eller andre behandlere. Skadelidte må derfor passe på å oppsøke lege jevnlig for å få dokumentert sine plager.

5. Ta vare på kvitteringer for merutgifter
Skadelidte skal ha erstattet sine påførte utgifter til behandlinger, medisiner, reiser etc. Det er viktig å ta vare på samtlige kvitteringer for utlegg som følge av skaden.

Ved yrkesskade dekker NAV de fleste medisinske utgifter. Det er viktig å oversende kvitteringer for slike utgifter til NAV innen 6 måneder.

Hvis man på grunn av skaden har behov for hjelp i huset, for eksempel til rengjøring, oppussing, snømåking eller hagearbeid, kan man kreve erstatning. Ta derfor vare på kvitteringer for slike merutgifter.

6. Foreldelsesfrister
Vi anbefaler å melde yrkesskader til ansvarlig forsikringsselskap så tidlig som mulig.

Foreldelsesfristen for krav på erstatning etter personskade er 3 år fra den dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden/tapet og den ansvarlige. For skader som har oppstått etter oktober 1998, plikter forsikringsselskapet å gi et skriftlig varsel om at foreldelse vil bli påberopt. Kravet kan da tidligst foreldes 6 måneder etter varselet. Dette forutsetter at skadelidte har meldt skaden til ansvarlig selskap innen foreldelsesfristen.

7. Skadelidte kan ofte ha flere forsikringer som gir dekning
Skadelidte har ofte flere forsikringer som kan gi utbetalinger ved varig skade. Det er viktig å gå gjennom samtlige forsikringer for å avklare hvilke rettigheter de gir, enten de er tegnet privat, eller gjennom arbeidsgiver, fagforening o.l. Det kan dreie seg om uføreforsikringer eller ulykkesforsikringer. Det er viktig at man også får meldt skaden til disse forsikringsselskapene.

Som oftest er det en meldefrist på 1 år.

Hvis skaden ikke meldes innen fristen kan kravet gå tapt. Det er også av betydning for skadelidtes krav på renter på forsikringssummen at skaden meldes så snart som mulig til selskapet.

8. Konferer med advokat før valg av medisinsk spesialist
Ca. 2 år etter skaden blir det vanligvis innhentet en spesialisterklæring fra medisinsk sakkyndig. Den sakkyndige skal vurdere spørsmålet om medisinsk årsakssammenheng og graden av varig medisinsk invaliditet. Erklæringen vil også ofte inneholde vurderinger av om skaden har betydning for ervervsevnen. Erklæringen er derfor viktig for erstatningssaken, og den danner ofte grunnlaget for erstatningsoppgjøret.

Det er av stor betydning hvilken spesialist som utarbeider denne erklæringen. Skadelidte bør ikke akseptere forsikringsselskapets forslag til spesialist uten å ha konferert med en advokat som har erfaring fra personskadeoppgjør. På den måten sikrer man at skaden utredes av uavhengig medisinsk spesialist med nødvendig kompetanse.

9. Konferer med advokat før aksept av tilbud om minnelig oppgjør
Når skadelidte aksepterer selskapets erstatningstilbud, er det inngått en bindende avtale mellom partene. Dette betyr at skadelidte i utgangspunktet ikke kan komme tilbake senere og kreve en tilleggserstatning fra forsikringsselskapet. Det skal mye til for å få en sak gjenopptatt. Det er derfor fornuftig å konferere med en advokat med erfaring fra erstatningsoppgjør før endelig avtale inngås.

10. Hvis yrkesskaden også er en trafikkskade – husk melding til trafikkforsikringsselskapet
Når yrkesskaden også er en trafikkskade, bør man melde skadetilfellet til trafikkforsikringsselskapet også. I slike tilfeller kan man få erstatning enten fra trafikkforsikrings-selskapet eller yrkesskadeforsikringsselskapet, avhengig av hvilken ordning som gir størst erstatningsutbetaling.


11. Tariffrettslige rettigheter
Skadelidte som er ansatt i stat eller kommune må være oppmerksom på at man kan ha krav erstatning ved yrkesskade under gjeldende tariffavtaler. Dette gjelder erstatning ved varig medisinsk invaliditet og/eller ervervsmessig uførhet. Utbetalingen under tariffavtalen er subsidiær i forhold til yrkesskadeforsikringen, men dersom erstatningen under tariffavtalen overstiger erstatningen under forsikringen vil man ha krav på utbetaling av det overskytende.